Lær å kjenne igjen "fallgruver"

For de som har vert igjennom minst ett digitaliseringsprosjekt er det nesten blitt en regel at man kommer til å bli overrumplet av kostnader eller begrensninger den dagen man ønsker å gjøre noe man ikke hadde kartlagt eller tatt høyde for i de originale planene.

Problemet, som du sikkert er klar over allerede, er at sikkerhetskrav, bedriftens sprikende behov og planer/behov for fremtiden gjør at man nærmest blir tvunget til å bruke flere typer software, tjenester og prosesser for hvert av behovene man har.

En type serverlagring er perfekt for en type data, men krever kompetanse på nettopp denne type serverinfrastruktur. En annen type dokumentasjon behandles best i en spesiell type software, men det gjør at det blir vanskelig å hente ut data fra dokumentene til bruk i analyser eller andre prosjekter, osv.

Resultatet blir at man blir låst i sine rutiner og sine behov for spesiell kompetanse, leverandører, software eller prosesser. Over tid gror man litt ufrivillig fast, rett og slett fordi man ikke har noe valg. Dette legger naturlig nok et lokk på fleksibiliteten man skulle ønske man hadde når en ny utfordring eller mulighet presenterer seg.

Nedenfor går vi gjennom noen begreper som forklarer mekanismene rundt forskjellige måter å låse seg fast på. Vi vil også legge vekt på at dette er ikke noe man selv eller dine leverandører nødvendigvis gjør med overlegg, det er bare en konsekvens av behov, rutiner og valg som fremsto som best en gang i tiden. e

1. Vendor lock-in

I praksis betyr dette at du har kjøpt et "abonnement" hvor selve avtalen binder deg til å bruke en gitt leverandør og avgjør hva du kan og ikke kan gjøre. Det vil si, du kan gjøre hva du vil, men det vil somregel kreve ekstra ressurser.

Det betyr at du har begrenset mulighet til å flytte på eller endre data uten at du må forholde deg til leverandøren.
Dette er veldig vanlig å se, og det henger ofte sammen med andre typer "lock-ins" som beskrevet nedenfor.


Med io-data er det litt annerledes.
Med io-data får alle dine data en "API" som gjør at du sende dine data hvor som helst, uansett hvor dataene er lagret i dag. dermed kan de behandles på alle tenkelige måter uten at du trenger oss (eller andre. red.anm). Nå er vi riktig nok dyktige på disse tingene, så mange velger likvel å spørre oss også, men vi legger ingen begrensninger eller føringer på hvordan du skal kunne forholde deg til dine egne data. Du får bare større handlingsrom og er fri til å velge selv. Alt dette, uten å snu dine nåværende prosesser på hodet.

2. Software lock-in

Dette legger en begrensning på selve dataene dine. Teknologien som en gang var redningen, blir flaskehalsen i det øyeblikket du har behov for å stake ut en ny kurs for bedriften din.

Dette kan skje på flere måter, et eksempel er at du har sagt ja til å ha ekstra god sikkerhet, siden dette er leverandørens ansvar så har dataene blitt lagret i et veldig sikkert system som gjør at dataene blir ressurskrevende å ta ut og brukes andre steder. Et annet eksempel er så enkelt at ansatte som har ansvar for disse dataene rett og slett har funnet en effektiv måte å jobbe på, og endringer vil påvirke denne effektiviteten

Med io-data er det litt annerledes.
Med io-data kan vi tilgjengeliggjøre dine data i et enkelt søk, uten at du umiddelbart endrer noe. Dermed har andre personer og avdelinger mulighet til å få oppgaver gjort på tvers av alle typer software dere har i bruk pr. i dag. I tillegg gjør vi det enkelt å omformatere denne type data og klargjøre det for bruk andre steder, for eksempel teste andre typer software, analyseprosjekter eller til bruk i kunstig intelligens.

3. Knowledge lock-in

Denne varianten er noe som gjerne tiltar over tid, som konsekvens av andre typer lock-ins. Ganske enkelt fordi leverandør eller ansatte er de som etterhvert sitter med kompetansen på hvordan akkurat dine systemer henger sammen. Dermed blir begge parter litt ufrivillig låst til hverandre, siden prosessene og teknologien i stor grad er unik for nettopp din bedrift.

Det er vanskelig å "omstille" seg fra dette: Du har kompetansen, ting fungerer, og ingen vet hvordan veien til et moderne og fleksibelt system ser ut. Ofte er man lite motivert for å ta tak i dette, og med god grunn: Alt fungerer jo fint som det er, fremtiden kan som kjent utsettes litt til.

Med io-data er det litt annerledes.

Vår metode gjør at du får søke fritt i dine data uavhengig av leverandør, teknologi eller eksisterende prosesser. I kan man vi linke data sammen med API som gjør at data kan flyte sømløst fra ett system til et annet. Det betyr at selv om man har unik kompetanse på å behandle data på en spesiell måte, kan man samtidig bruke de samme dataene på en annen måte, en helt annen plass. Dermed kan man utnytte sine data på flere måte samtidig, uten at man må distrahere spesialistene med andre oppgaver, for å kunne på å tilrette legge for eventuelle andre prosjekter og arbeid. Med io-data er dataene tilgjengelige på et blunk for de som måtte trenger de.

4. File/format lock-in

I noen tilfeller lager leverandører egne filtyper, eller bruker filtyper og formater som fungerer veldig bra på "innsiden" av systemet, men som skaper problemer dersom man vil ha dokumentet ut for bruk en annen plass. Dette har sine fordeler, som f.eks at det blir enkelt/billig å laste opp data og løse enkelte oppgaver. Men dersom man ønsker å gjøre noe annet med samme dataene trenger man kanskje eget software eller spesiell kompetanse for å gjøre dataene brukbare andre steder.

Med io-data er det litt annerledes. Vår metode gjør at du får søke fritt i dine data uavhengig av filformat uten at du nødt å endre eksisterende prosesser. Dermed kan du, uavhengig av filformatet, konvertere det du ønsker, når det passer deg, eller bruke våre API systemer for å sende data til andre systemer. I tillegg gir dette oversikt og lar deg enkelt rydde og organisere dine data, slik det blir tydelig hvor ting kan forenkles, bespares eller effektiviseres.

Med io-Data endres den tradisjonelle prosessen, vi bytter ikke ut software eller gjør endringer - Vi bare tilgjengeligjør dine data på tvers av dine eksisterende løsninger.

Dermed kan du som beslutningstaker ta avgjørelser i fremtiden basert på hva som faktisk brukes, hvor det brukes, av hvem, og når.

Plutselig kan man teste nye software uten å forstyrre den daglige driften.

Plutselig kan man hente gamle data inn i sitt foretrukne system ned til dokument nivå. Altså ikke digitalisere mer enn man trenger.

Plutselig kan ser man at man enkelt kan søke opp data direkte, og trenger ikke å bruke 35% av budsjettet på lisenser og trening til superbrukerne av systemet man har blitt vant til å bruke.

Plutselig kan andre bruke data til helt nye ting, uten å måtte trenes eller at man må forstyrre IT kompetansen på huset.